Markus Emil Myklebust

Onkel Vidar, tante Torill, Jesper og Vegard

Du vil alltid være i våre hjerter, gode og sterke Markus. Vi tar vare på alle minnene og er veldig takknemlig for at vi fikk kjenne deg den altfor korte tida du var her. ❤️

Øyvind Ribsskog

Det er vanskelig å skrive noe som føles verdig i denne situasjonen. Men jeg savner deg, Markus. Du er med meg for alltid. Vi møttes på et salgskontor på Havnelageret da vi var 17. Vi ble venner med én gang. Du var en blid, nysgjerrig og fri sjel. Skarp, morsom og utrolig lett å være med. Jeg kunne snakke med deg om alt. Vi lo av de samme tingene, og det var så lett å få deg til å le. Du så meg på en måte veldig få mennesker har gjort, og det er jeg evig takknemlig for. At den gleden ikke finnes mer, er uvirkelig, vondt og urettferdig. Jeg husker at vi sjekka opp jenter sammen, tegna på kafé, hadde rare samtaler med fremmede og diskuterte kunst, filosofi, psykologi og musikk. Det gikk fra alvor til spøk i samme setning uten at det mistet verdi. Det var typisk deg. Jeg føler vi utvikla oss sammen. Vi sto i ting, vokste, rota oss bort og fant veien igjen, og mye av selvtilliten og selvforståelsen min kommer fra den tiden med deg. Du var en av dem som faktisk hjalp meg å se hvem jeg var, og hvem jeg kunne være. Det preger meg fortsatt, og det kommer det alltid til å gjøre. Du var åpen, lett å snakke med og god til å gi råd når man trengte det. Alltid klar til å drøfte perspektiver, som regel med et lurt flir i munnviken. Mange ganger var du mitt viktigste støtteapparat, og selv om vi hadde våre forskjeller her og der, betydde du enormt mye for meg. Takk for alt, bror. God reise.

Aksel Fischer Aasheim

Dette er så uendelig trist. Markus, min beste venn. Jeg kan ikke fatte og begripe at du er borte for alltid. Jeg sender deg fortsatt meldinger, jeg håper du ser dem hvor hen du er. Livet ble revet fra deg da det nettopp hadde startet for alvor. Du hadde startet din egen bedrift, leiligheten var kjøpt. Verden var i dine hender. Så utrolig urettferdig livet kan være. Jeg møtte deg første gang da vi begynte i klasse sammen på Nordseter ungdomsskole. Vi var egentlig to ganske forskjellige personer, men det viste seg med tiden at vi hadde mye til felles. På kort tid ble du en av mine beste venner. Videospill til sent på kveld, festing, dameprat. Etter hvert som vi ble eldre ble du en av de få vennene jeg hadde der vi kunne prate om filosofi, psykologi, samfunnet, mennesker, livet. De mest interessante og livsforvandlende pratene har jeg hatt med deg. Det var det som gjorde deg så interessant. Vi kunne være barnslige, men vi kunne også ha dype, voksne samtaler. Med deg var det hele spekteret. Du var tålmodig, forståelsesfull, empatisk, modig, morsom, intelligent, varm, utrolig reflektert, ekte. Du var rett og slett en fantastisk person, og helt uerstattelig. Det var utrolig tøft å se deg de siste månedene, men måten du håndterte den uendelige krevende situasjonen på ble jeg enormt imponert over. Da jeg forlot sykehuset en sommerdag i år vil jeg aldri glemme hva du sa til meg. Opp i alt helvete kom det fra deg, «Du ser bra ut» etterfulgt av et varmt smil. Det sier så mye om hva slags person du var. Vi pratet mye om stoisisme sammen, og dette ble din største prøvelse. Jeg tror ingen kunne håndtert det med mer styrke enn det du gjorde. Markus, du var en kriger, den sterkeste gladiatoren, i måten du tok imot det uunngåelige, i roen du fant i det du ikke kunne endre, og i verdigheten du aldri mistet. Takk for alle de gode minnene våre, du vil aldri bli glemt. AMOR FATI

Hakim Murema

Dette bildet er sist jeg så deg og var med deg. Min mor ble godt kjent med deg, og fikk et utrolig bra inntrykk av deg. Jeg kommer aldri til å glemme deg. Du er utrolig viktig for meg, og vi var så gode venner at elever som gikk i klassen vår trodde vi var et par. Du var en ekte bror, ærlig mann og har hatt en god oppdragelse fra en veldig bra familie. Du hadde utrolig mange attributter, og jeg setter pris alt du lærte meg. Jeg respekterer deg, jeg er glad i deg og vil i fred.

Mariann

Med stor respekt og varme, hvil i fred fineste Markus. Du satte spor.

Olav Apneseth

Kjære Markus Emil Takk for alt du var, og for at jeg fikk ha deg som nevø! Du var en fantastisk fyr med masse gode kombinasjoner av egenskaper. Morsom og tøff, men snill og omsorgsfull. Avslappa og rolig, men hardtarbeidende og klar til innsats. Selvsikker og selvstendig, men aldri nedlatende eller brautende. Sporty og sterk, men full av ånd og sjel. Du tok inn verden rundt deg, enten det gjaldt natur, sosiale forhold, filosofi, sport, musikk, vitenskap, litteratur eller kunst. Som da vi så kunstutstillinger og du kunne se og reflektere lenge uten å si noe, for deretter ganske stillferdig komme med et spørsmål eller en betraktning som åpnet opp helt nye innfallsvinkler hos meg. Disse innspillene kunne jeg ofte få og tenke på i dagevis… Jeg skulle så gjerne kunne besøkt flere utstillinger og hatt flere gode samtaler med deg, Markus, for du var helt spesiell, og veldig klok. Men slik ble det ikke, for verden gir og tar, og nå er du tatt fra oss, og det er ikke lett å bære. Jeg takker for alt vi fikk og alt du ga, og bevarer deg for alltid i minnene mine. Hvil i fred, kjære, flotte, unge Markus Emil - jeg savner deg og ønsker deg god tur…

Frida, Tiril, Ingunn og Asbjørn

Vår dypeste medfølelse. Hvil i fred, kjære Markus.

Marko Andersen

Kjære Markus, vi har vært gjennom mye rart sammen – på godt og vondt. Jeg setter utrolig stor pris på å ha blitt kjent med deg. Fra lange gaming sessions, dype samtaler og «lok», til tiden vår i Trondheim, eventyr, 17. mai-feiringer, bursdager og sene kvelder. Du var en jeg alltid kunne ringe, når som helst, for useriøse samtaler og råd – og jeg satte alltid stor pris på når du ringte for det samme. Det er utallige minner i mangfold som jeg alltid kommer til å bære med meg videre. Hvil i fred. Ingen fortjener det du har gått gjennom. Mine dypeste kondolanser til familien.

Charlotte, bryam og Sofus

Du kommer alltid til å ha et stort plass i hjerte våres. Du var en utrolig god person. Og vi var heldig som bli kjent med deg.

Ulrik Sagbakken

Markus, jeg savner deg. Du var samtalepartneren min for livet. Jeg kunne snakke med deg om alt – alt jeg var nysgjerrig på, alt jeg grublet over, det som gjorde meg urolig. Først og fremst var du en venn som lyttet, som tok deg tid til å forstå. Du møtte alle med samme utgangspunkt: med nysgjerrighet og godhet. Du så alltid mennesket bak personen. Alltid positiv, alltid barmhjertig, alltid søkende etter kunnskap var du. Du minnet meg stadig på hvor lite nyansert og gjennomtenkt jeg selv kan være. Du lærte meg så mye. Mine egne, ofte sene nattlige teorier og refleksjoner kunne du alltid sette i sammenheng – vise tilbake til en bok, en filosof, en tanke som allerede var tenkt. Du minnet meg på at jeg ikke var så smart som jeg selv trodde. At dette var tanker som hadde levd før oss. Men aldri for å korrigere eller bevise noe, aldri for å være overlegen – bare fordi du var genuint interessert, oppriktig nysgjerrig og glad i selve samtalen. Du flyttet inn, kjøpte ny leilighet rett ved siden av meg, ble grunder. Det var fremdrift, håp og nye begynnelser. Og så kom denne nyheten. Livet er så uendelig urettferdig. Men jeg fikk likevel være med deg på en reise fylt av håp, spiritualitet, refleksjon og nytenkning. Jeg ble dypt inspirert, og det er i dette håpet jeg skriver disse ordene. Du nektet å la kreften definere deg. For oss var det ikke et nederlag, men en utfordring – noe som skulle overvinnes. Du bar det med en styrke jeg knapt har sett maken til. En styrke jeg aldri selv ville klart å finne. Markus, jeg kommer til å savne deg hver eneste dag. Jeg er helt knust. Men som jeg sa til deg hvis denne dagen skulle komme: Jeg tror at du oppriktig hadde mer å gjøre et annet sted. At du var ferdig her, ferdig utlært, og sendt videre på viktigere reiser - bort fra denne rare, kunnskapsløse og urolige jorden. Så når min tid en dag kommer, etter mer læring og egen refleksjon, vil vi ses igjen, Markus. Uansett. Det velger jeg å tro❤️

Ida

Gratulerer med dagen baby❤️ savner deg og elsker deg.

Morten

Du var 17 år og var søkende etter en deltidsjobb. Da møtte du en selgerleder fra oss på trikken til sentrum som inviterte deg til å være med på et salgskurs hos oss. Kort tid etter ble du ansatt. Tidlig viste du dine gode egenskaper for salg og du utviklet deg raskt til å bli blant de beste. Du presterte stabilt godt og etter hvert fikk du prøve deg som selgerleder med ansvar for å velge ut nye rekrutter, lære de opp, og koache de i salget. Og var rekruttene usikker på hvordan, så gikk du foran ved å ta headsettet og gjennomførte perfekte samtaler i åsyn for alle. Slik skulle det gjøres. Slik ble du rollefigur og etter hver en nøkkelperson som andre så opp til hos Infonor. Når jeg ble pensjonist og la ned salgsavdelingen i Oslo, ville du ta deg fri fra studiene og starte for deg selv. Du ble inspirert når jeg fortalt om min grynderperiode. Veno Sales ble stiftet og du leverte kjemperesultater allerede fra start. Vi møttes jevnlig for å diskutere utvikling og korrigere drift. Etter ca ett år ble du syk og vi ble enige om å legge ned Veno Sales og sette gryndertankene på pause. Markus, du jobbet for meg i 7 år og deretter fulgte jeg deg som coach i halvannet år i Veno Sales. Vi utviklet gjennom alle disse årene et godt og kollegialt vennskap til tross for vår store aldersforskjell. Det var alltid høy kvalitet i det arbeidet du gjorde. Du var alltid i godt humør, jobbet hardt og lot deg ikke knekke av lange arbeidsdager. Og din store interesse for mennesker ga deg forståelse for kollegene og la grunnlaget for dine lederevner. Dette og mange andre egenskaper er grunnen til at du lyktes så godt med det du gjorde. Markus, du har lagt igjen dype spor i alle oss som har vært så heldige å bli kjent med deg. Morten Infonor